top of page

Høyt over asfalten

Asfaltdikt. På asfalten ‒ liggende, stående, sittende, løpende, hoppende, på skinner. Over den ‒ snurrende, virvlende, imaginært svevende, opp i røyk. Litt under den og et skritt eller noen åretak vekk fra den.

En samling møter. På gata, på butikken, på trikken. Ved kafébordet, på benken, på balkongen. I øyekroken og rett i øynene. Alle har vært et sted og skal til et sted.

Høyt over asfalten formidler og forstørrer en øyeblikksvirkelighet som alle som har et forhold til et bybilde eller et gatebilde og alle som er opptatt av folk rundt seg og hva som kan ligge bak akkurat det du ser kan kjenne seg igjen i.

Mot januar

høytoverasfalten_forside_3d_medrygg.jpg

Jeg stikker bare bort på Joker

roper han

og går ned mot sjøen

Setter seg på

et padlebrett

som ligger i vannkanten

og har hvit skjorte

og kakifargede bukser

og fast blikk

og jevne tak

Stopper ved en landtunge

lar junibølger

skylle over brettet

opp til livet

men ikke opp til blikket

som holder alle månedene

Snur seg halvveis

mot januar

før han padler videre

utover

mot august

og desember

og blir borte

Kayak Paddle_edited_edited_edited_edited
White Marble

© 2023 by Unni Holtedahl. Powered and secured by Wix

  • LinkedIn
  • Facebook
  • Instagram
bottom of page